Fredag sist uke var det såkalt norsk dag på skolen, og under tittelen "Velkommen Jul", ble det invitert til gudstjeneste med påfølgende bespisning av norsk mat. Evighet siden jeg sist smakte vafler, og brunosten ble selvfølgelig heftig promotert. Aldri følt meg så norsk som akkurat da. Det ble sunget "Stille Natt" under gudstjenesten, med en håndfull nordmenn som sang og 200 amerikanere som jattet med. Hæla i taket. Sam har også gjort store framskritt som "nordmann", og har siden Georgia-turen øvd seg på å uttale hele navnet mitt riktig. Han følte seg såpass komfortabel at han prøvde seg på pappas navn også, men Kjetil ble litt for vanskelig. Tonefallet har han likevel inne. Imponerende.
Lørdag var jeg også på en adventgudstjeneste i sentrum, og har nå sørget for at julestemninga har begynt å komme, selv om snøen lar vente på seg. Det var i alle fall en enorm opplevelse, med fire forskjellige kor (alle fra Augsburg), masse lys og full sal. I tillegg spilte romkameraten min bratsj i orkesteret der, så det var kult å se på. Ikke at det blir skuffende å komme tilbake til Volda kirke, men det blir hvert fall ikke heelt det samme..
Kvelden ble videre brukt på kino. Jeg så "Old Dogs", som ikke var noe videre bra, før jeg havnet på et nach med vaklende amerikanere. Alltid morsommere å se på når man ikke har drukket en dråpe selv =P Ble sittende og snakke med to av de mest oppegånde, hvorav den ene var en alenefar på 19 år (!), og den andre jobbet i Levi's-butikken på Mall of America (og kommenterte ca 15 ganger at buksene mine var kule. Til slutt ville jeg svare at det sannsynligvis var derfor jeg tok dem på meg, men noen ganger er det best å nikke og smile) Videre stilte de meg spørsmål om hvordan det var å være norsk i statene, og alle mulige temaer ble grundig dekket. Da klokka var halv fire, avslutta de med å be om "bekreftelse" ¨på at Norge lå i Sverige, og da var kvelden min egentlig litt ødelagt. Begynner å se bevis på at det ikke er altfor mange amerikanere som har stukket snuten over sin egen landegrense. Menmen. Det kan jo gå trill rundt for hvem som helst når klokka blir mange.
En ting jeg har glemt å nevne, er forresten at gjengen var samlet på rom 101 på fredag og spilte Monopol - på Playstation. Det fortjener ikke noe videre spalteplass, ettersom jeg synes det var litt harry. Greit, jeg ser poenget med å slippe å rydde opp, men å ikke ha nærkontakt med kontantene ser jeg faktisk på som litt turn off. Elektronisk mister spillet litt sjarm, rett og slett.
Må runde av nå, ser nemlig at klokka også i dag har rukket å bli after midnight før jeg finner veien til "laderen" (enda et av begrepene til Gunstein). Har ikke knipset noen bilder denne uka, så slenger med noen arkivfoto.
Neste og siste følelsesladede innlegg blir forhåpentligvis fra New York City, featuring Henrik Hauge, Elin Flaglien og Celia Haran :)
Utarbeidelsen av room mate agreement (svært så oppdelt ting blir på engelsk) i høst. Da vi ble spurt om hvordan vi skulle løse eventuelle konflikter, svarte vi bare "hug it out", og demonstrerte hvordan det skulle gjøres.
"Oh, say does that Star-spangled banner yet wave...."
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar