IKEA

Først av alt: Jeg ser at mine andre bloggervenner er flinke til å legge ut bilder. Mine kommer kanskje etterhvert. Har akkurat truffet en av dem jeg bor på rom sammen med, og vil ikke virke som en overivrig japansk turist med non-stop blits. Han har tross alt bodd på Augsburg-campusen i tre år, og synes ikke det er sååå spennende å bo i trettende etasje og ha utsikt over motorveien og Missisippi River. Men koselig er han =) Har forresten fått vite at det skal komme én kar til og dele rom med oss. Han heter Steve, og kommer om en uke. Først da vil vi være fulltallige, Alex har også fremdeles til gode å vise seg.

Stod tidlig opp i dag, fremdeles litt plaget av jetlag, og gikk opp til en tom spisesal og min første amerikanske frokost. Det eneste jeg forsto hva var, var eggerøren, så jeg ba om å få smake litt av alt. Godt, men ikke slankekost akkurat, så kanskje den fedme-uroligheten hadde noe for seg likevel. Og da jeg avsluttet frokosten med en blueberry muffin (vi er jo i USA, er vi ikke?), ba jeg jo om bråk. Uff, jeg som ikke engang har kjøpt joggesko...

Jeg er inneforstått med at tittelpoenget kom litt sent i teksten, men ting må tas kronologisk! Jeg dro altså på IKEA i dag, med tre nordmenn, to vietnamesere og en tysker. Moro! Kjøpte inn dyne, pute og diverse greier. Vi slapp selvfølgelig ikke unna reklame for svenske kjøttboller, men avsto fra å kjøpe. Har også fått ny telefon i dag. Å jadda, her skjer det ting på løpende bånd.

Slenger på en liten fun fact til slutt: I følge vår amerikanske bensinstasjon-guide, Katie (som forsto litt norsk, så hun skjønte at vi snakket om henne) fortalte at Minneapolis har den største konsentrasjonen av somaliere utenfor Somalia. Det kan forklare alle gruppemøtene utenfor hver eneste kaffesjappe.

I morgen er det siste dag før orienteringen starter. Når vi ser på planen framover, er ingen av oss klar over når vi egentlig begynner med undervising. Føler det kan bli vanskelig å få godkjent dette semesteret. Hehe.

På plass

Sto opp i dag kl 04.30 og skjønte fort at jeg har blitt et offer for jetlag. Kom over hit i går etter å ha hørt på en baby skrike hele veien fra Norge, uten å trekke pusten. Fikk øyeblikkelig én bekymring mindre da jeg slapp greit igjennom passkontrollen med alle papirene mine. (Jeg måtte riktignok le passkontrolløren opp i trynet da han spurte meg om jeg var en Augsburg-student eller en av foreleserne. Tar det som en kompliment)

Antall elever på skolen er faktisk omtrent som i Volda, men campus er digert. Jeg bor i 13. etasje i Mortensen Tower (litt skandinavisk sus der altså), og bor på rom med to amerikanere, Alex og Aiden, fra Washington og St. Paul. Disse var bortreist da jeg kom i går kveld, men jeg treffer dem nok etterhvert. Jeg har i alle fall blitt fortalt at de er veldig hyggelige. Jeg sover på rom med Alex, og må ta til takke med øverste sengen i en køyeseng. For det første er jeg konstant redd for at jeg skal falle ned, og for det andre virker sengen i seg selv veldig ustabil. Jeg greide meg i natt, men litt trening må nok til. Jeg har blitt fortalt at jeg snorker litt, så er litt spent på amerikansk tilbakemelding på akkurat det.

Har blitt overlatt til meg selv nå. Orienteringen starter på onsdag, så skal bruke disse dagene til å gjøre meg kjent med området og kjøpe inn noen nødvendige ting. Jeg har også fått pekt ut noen rom der det visstnok skal oppholde seg nordmenn. Ellers er det mye program i uka som kommer,så det blir trolig nok å gjøre!

Til slutt: Når en flytter, følger det med noen tanker om hva man har i vente. Selv om jeg gleder meg, har jeg overraskende nok funnet noen punkter som kan gå galt her borte.

1.
Jeg kan bli feit (det uroer meg litt at både mamma og bestemor har uttrykt bekymring for det)

2.
Jeg ender på rom med en slem polakk (det vet jeg nå at ikke skjer, vi bare håper amerikanerne er hyggelige)

3.
Manchester United rykker ned fordi de ikke får min støtte (her må jeg nemlig stå opp kl ni hver lørdag hvis jeg skal ha sjanse til å følge kampene deres)

Time will show. Takk for nå, og velkommen til min blogg!