Takk for meg..

...og god jul! Siste innlegg skrives "hjemmefra," ettersom julen blir feiret i Volda. Det er deilig, men da julen ble ringt inn i går, skjedde det likevel ikke helt uten dramatikk. Jesus ble visstnok stjålet fra alteret (nå må det for ordens skyld presiseres at det var dukka det er snakk om, så ingen grunn til panikk). I tillegg har jeg for første gang på lenge vært i en norsk julegudstjeneste der Deilig er Jorden ble vraka fra sanglisten. Jaja. Julaften var fin likevel, og etter at jeg fortsatt er litt døgnvill, greide jeg altså å sove tre timer, gå på julegudstjeneste kl 07.00 i Volda kyrkje, og sitte oppe og blogge kl 9 på 1. juledag. Jeg gir herved meg selv et klapp på skulderen.

Celia og Elin fikk jeg aldri truffet i New York, ettersom de ble sittende fast i Seattle med flytrøbbel. Heldigvis kom de seg hjem til jul, og det er det viktigste. New York var for øvrig veldig kjekt, men det lå litt i luften at vi var slitne. Likevel fikk vi sett en hel del på kort tid, alt fra Statue of Liberty til Madison Square Garden (som ikke ligger på Madison, ikke er et square og definitivt ikke er noe garden), Ground Zero, FN-bygningen, Brooklyn Bridge og Ed Sullivan Theatre. I tillegg var vi oppe i Empire State Building på kveldstid, og den utsikten er noe av det sykeste jeg har sett. Og når vi snakker om sykt: At jeg skulle stå opp kl 7 i New York City og dra på pub og se Newcastle-Middlesborogh i engelsk Championship, hadde jeg aldri forestilt meg at jeg kom til å gjøre. Men Magpies vant kampen 2-0, og Henrik var fornøyd, men satte ikke særlig pris på at jeg ytret meg negativt om pubens TV "cover charge" på 10 dollar (jeg sa at vi sikkert hadde sluppet inn på Newcastles hjemmebane for den prisen). Litt "drittslenging" må jo være tillatt. Han er ikke helt uskyldig selv, da han presterte dagen i forveien å sammenlikne John Mayer med Erlend Bratland..

For å spole litt tilbake, kom jeg meg altså igjennom alle eksamene. De bestod av to presentasjoner og to skriftlige oppgaver (den ene eksamenen ble gjort om til en nisiders stil der oppgaven var å skrive noe som viste "hva vi har lært." Tidenes mest upresise oppgavetekst). Ellers fikk jeg kjøpt litt julegaver, og sagt farvel til Augsburg (fikk ikke lov til å grine ettersom Henrik ikke ville ha noe sipping på flyet. Haha) Jeg kunne forsøkt å ta en kort oppsummering, men det blir litt for vanskelig å summere et helt semester på få linjer, men jeg velger å bla tilbake til mitt første innlegg og se om lista slo til. 30. august skrev jeg om hva jeg bekymret meg for i forkant:

1.
Jeg kan bli feit (det uroer meg litt at både mamma og bestemor har uttrykt bekymring for det).

Det har jeg ikke blitt (i alle fall ikke pr 25. desember, har fortsatt en lang julefeiring foran meg). Nåla ligger på omlag 60 kilo. Dessuten støtter jeg meg til Dario Birhanes kommentar om at det viktigste er å ha trivelsvekta inntakt. Takk, Tito!

2.
Jeg ender på rom med en slem polakk (det vet jeg nå at ikke skjer, vi bare håper amerikanerne er hyggelige)

Alex, Aiden og Steve var veldig hyggelige, faktisk tre av de koseligste og sympatiske 20-åringene jeg har møtt, og var veldig tålmodige med den norske nykommeren.

3.
Manchester United rykker ned fordi de ikke får min støtte (her må jeg nemlig stå opp kl ni hver lørdag hvis jeg skal ha sjanse til å følge kampene deres)
Bekymret meg veldig lite, og det gikk veldig bra selv om jeg måtte stå opp tidlig. Skulle United spille en dårlig kamp, kom det som oftest i skyggen av Liverpool, som omtrent tapte annenhver kamp =)

Fortsetter i listeform. Mye bra har blitt sagt i løpet mine av fire måneder i statene. Velger å trekke fram tre quotes jeg synes satt ekstra godt.

1.
I'm not good at soccer, but I can kick you in the nuts! - Shane oppsummerer amerikansk humor og samtidig deres holdning til fotball. Skjønner ikke at det landet fikk VM i 94.

2.
Jeg gleder meg som en røyskatt på lille julaften. - Torbjørn ser frem til eksamensperioden er over.

3.
Kan jeg slippe en i fotenden? - Lista ville ikke vært komplett uten prompehumor. Til tross for et veldig ærlig spørsmål fra Henrik om han kunne slippe en fjert i Torbjørns hotellseng, takket sistnevnte pent nei.

Som jeg sa til Torbjørn på Gardemoen: Jeg kommer til å våkne opp på hybelen i Volda og tro at jeg har drømt alt sammen. Og overgangen tilbake fra Minneapolis til Volda er jo der, selv om vinterlandsskapet utenfor vinduet her er i høyeste grad å foretrekke framfor en firefelt-motorvei og en million biler. Sitter igjen med et stort utbytte, både faglig og sosialt. Har blitt tatt i mot av en utrolig inkluderende gjeng, fulle av godt humør og nysgjerrige på meg og min kultur (og klare for å bekrefte eller forsvare seg mot amerikanske fordommer ;), og til og med lærerne virket interesserte i utlendingene. Jeg starta semesteret på den sikre siden ved å kalle dem "sir," men det ble mindre formelt etterhvert. Til slutt ville den ene læreren stjele passet mitt så jeg ikke kunne dra hjem. Haha. USA altså..

Har ingen punshline å komme med til slutt, men ønsker en god jul og godt nyttår til alle sammen, og tusen takk for god respons på "Lars i USA"! Vi sees i 2010 =)

19th Century US History-klassen. Bak kameraet er Jeff Kolnick, som jeg hadde fem dager i uka.

Siste kveld, på sushi-restaurant. Inni kortet hadde de skrevet en hilsen på norsk.

Alex (f.v), Aiden og Steve har holdt meg med selskap på 1307 dette semesteret

Hvorfor er det eneste bildet fra New York av en bil med klovnenese og gevir? Deal with it ;)

Innspurt

Tenkte jeg skulle skrible litt før vi går inn i den siste hele uka i Minneapolis, og jeg blir sugd opp av eksamensspiralen. Har begynt å grue meg til å pakke (ikke bare fordi det er trist å dra, men fordi jeg garantert ikke har nok plass i koffertene) og flytte, men det er enda en stund til!

Fredag sist uke var det såkalt norsk dag på skolen, og under tittelen "Velkommen Jul", ble det invitert til gudstjeneste med påfølgende bespisning av norsk mat. Evighet siden jeg sist smakte vafler, og brunosten ble selvfølgelig heftig promotert. Aldri følt meg så norsk som akkurat da. Det ble sunget "Stille Natt" under gudstjenesten, med en håndfull nordmenn som sang og 200 amerikanere som jattet med. Hæla i taket. Sam har også gjort store framskritt som "nordmann", og har siden Georgia-turen øvd seg på å uttale hele navnet mitt riktig. Han følte seg såpass komfortabel at han prøvde seg på pappas navn også, men Kjetil ble litt for vanskelig. Tonefallet har han likevel inne. Imponerende.

Lørdag var jeg også på en adventgudstjeneste i sentrum, og har nå sørget for at julestemninga har begynt å komme, selv om snøen lar vente på seg. Det var i alle fall en enorm opplevelse, med fire forskjellige kor (alle fra Augsburg), masse lys og full sal. I tillegg spilte romkameraten min bratsj i orkesteret der, så det var kult å se på. Ikke at det blir skuffende å komme tilbake til Volda kirke, men det blir hvert fall ikke heelt det samme..

Kvelden ble videre brukt på kino. Jeg så "Old Dogs", som ikke var noe videre bra, før jeg havnet på et nach med vaklende amerikanere. Alltid morsommere å se på når man ikke har drukket en dråpe selv =P Ble sittende og snakke med to av de mest oppegånde, hvorav den ene var en alenefar på 19 år (!), og den andre jobbet i Levi's-butikken på Mall of America (og kommenterte ca 15 ganger at buksene mine var kule. Til slutt ville jeg svare at det sannsynligvis var derfor jeg tok dem på meg, men noen ganger er det best å nikke og smile) Videre stilte de meg spørsmål om hvordan det var å være norsk i statene, og alle mulige temaer ble grundig dekket. Da klokka var halv fire, avslutta de med å be om "bekreftelse" ¨på at Norge lå i Sverige, og da var kvelden min egentlig litt ødelagt. Begynner å se bevis på at det ikke er altfor mange amerikanere som har stukket snuten over sin egen landegrense. Menmen. Det kan jo gå trill rundt for hvem som helst når klokka blir mange.

En ting jeg har glemt å nevne, er forresten at gjengen var samlet på rom 101 på fredag og spilte Monopol - på Playstation. Det fortjener ikke noe videre spalteplass, ettersom jeg synes det var litt harry. Greit, jeg ser poenget med å slippe å rydde opp, men å ikke ha nærkontakt med kontantene ser jeg faktisk på som litt turn off. Elektronisk mister spillet litt sjarm, rett og slett.

Må runde av nå, ser nemlig at klokka også i dag har rukket å bli after midnight før jeg finner veien til "laderen" (enda et av begrepene til Gunstein). Har ikke knipset noen bilder denne uka, så slenger med noen arkivfoto.

Neste og siste følelsesladede innlegg blir forhåpentligvis fra New York City, featuring Henrik Hauge, Elin Flaglien og Celia Haran :)

Utarbeidelsen av room mate agreement (svært så oppdelt ting blir på engelsk) i høst. Da vi ble spurt om hvordan vi skulle løse eventuelle konflikter, svarte vi bare "hug it out", og demonstrerte hvordan det skulle gjøres.

"Oh, say does that Star-spangled banner yet wave...."