mandag 26. oktober 2009

350

Vi kan begynne med det ferskeste først. Liverpool slo United 2-0, og jeg ble 30 dollar fattigere. Eneste interessante med den mislykka morgenturen ned til sentrum var at taxisjåføren vår briljerte med sin norske strofe "Skal vi ete?", som han lærte på college på 60-tallet. Sånn, da var det sagt. Over til de viktige sakene:

Ja, vi har markert klimadagen 24. oktober. 350 (enheten gitt i "part per million") refererer til mengden karbondioksid som er den øvre smertegrensen i atmosfæren. Tror vi nå ligger på 390, så det er litt krise. Vi formet et stort 350-tall på banen i pausen under en collegekamp i amerikansk fotball, samt ved Mississippis elvebredd, og det ble fotografert og lagt ut et sted. Kultkult.

Har ellers levert den feministoppgaven som var omtalt i sist blogginnlegg, og har egentlig sovet veldig dårlig siden det. Jeg vet ikke om det har gjort at jeg har snorket mer, men halvveis i semesteret har jeg altså fått bekreftet fra amerikansk hold at jeg lager litt lyder i søvne. Tror det kanskje er bare høflighet som har gjort at han har holdt kjeft til nå. Uansett undret han seg over hvordan en så liten person kan bråke så mye. Jeg hadde ikke et fornuftig svar..

Ellers har jeg vært på min første (!) McDonald's-tur. Det har jeg ikke noe visuelt bevis på, men det er sant. Følte meg litt feit etterpå, men det var før jeg kom hjem og så på CNN at Burger King hadde lansert "Windows 7 Whopper" i visse land. Denne hadde, korrekt nok, 7 hamburgere mellom de to brødene, veide 3,5 kg og var på omfattende 2100 kalorier. Da kom fort min dobbel cheeseburger litt i bakgrunnen. Fikk samtidig med meg på CNN at bakkekontakten med et fly fra Los Angeles til Minneapolis ble borte i Nebraska og ble ikke gjenopprettet før flyet var i Wisconsin, altså halvannen time ETTER det skulle ha landet. Alle fikk panikk og trodde det var tatt av terrorister, men flyet fikk snudd og landet som det skulle. Pilotene avviser at de hadde kommet i krangel eller sovnet under turen, og alle andre lurer derfor på hva annet som kunne distrahert de to oppegående (?) yrkesmennene. Saken skal ut i høring denne uka. For noen idioter.

En annen ting jeg gjerne skulle ha fått tatt bilde av, er at en av kafeene på skolen selger luft på flaske, under slagordet "Out of gas? Get a boost!" Først nå skjønner jeg at det ligger noe i uttrykket "å selge sand i Sahara". Lufta skal visstnok ha forskjellig smak, men det virker likevel rimelig syltynt. Det er desverre litt på kanten å gå opp til disken og ta bilde av flaskene og forsvinne igjen. På en annen side er det ikke sikkert at de som jobber bryr seg. Om jeg hadde stått bak kassen på Shell og solgt luft på flasker, hadde jeg i alle fall blitt rimelig flau.

Utenom skolen og turisme i Minneapolis-området, prøver jeg å jobbe litt i skoleavisen. Sist uke sto jeg oppført som "columnist", da jeg uka før der var "staff writer". De sier det er en oppgradering, personlig ser jeg ikke forskjellen. Sist ukes avis ble for øvrig viet til en død student, som skal ha tatt en overdose. I tillegg ligger sønnen til en i klassen min på sykehus med en eller annen farlig sykdom, og det setter jo alt jeg kaller stress og skolearbeid litt i perspektiv.

Av mindre spennende opplysninger, kan jeg fortelle at jeg nå ligger så langt bak i foosball-turneringa med Henrik at den omtrent er lagt på is. Vi spilte så mye i starten av semesteret at vi fikk ballen permanent av skolen (tror det er ingen andre som bruker det bordet), men nå ligger jeg tolv poeng bak (ikke ulikt Liverpool) og Henrik har funnet en eller annen suksessformel som jeg ikke har greid å knekke. Ille nok at jeg spiller elendig foosball for tida, nesten like pinlig er det å tape for en som ikke liker ketchup..

Håper dere får en fin uke, nå når vi snart beveger oss inn i november. Her må det prioriteres å kjøpe Halloween-kostyme i løpet av dagene som kommer, ettersom det er svære greier i statene. I tillegg går det rykter om at det er en norsk-svensk butikk et togstopp unna, som selger makrell i tomat og seigmenn. Den må sjekkes ut.

Klimabanneret og den barkse Augsburg-logoen ved siden av.


Richmond og jeg i 350-aksjon ved Mississippi-elva



Jeg spiser egentlig alt, men vil gjerne slippe oliven, ananas og tomater. Og økologisk ostepop.

søndag 18. oktober 2009

Forlovelse og spillgalskap

College-livet er noe for seg selv. Denne uka har det skjedd to ting: En lærer har fått sparken for å ha stått i med en elev, og Brit fikk besøk av kjæresten sin. Nå er de forlovet, og det ble feiret med pannekaker og norsk (!) kaffe. Gratulerer!

Ellers er ting som de skal. Det skal leveres inn endel skriftlig materiale den neste uken, så mye tid blir nok tilbragt på biblioteket. Historielæreren vår, Jeff, som for øvrig er en av de mest engasjerende og ivrige personene jeg har møtt, hadde et lengre innlegg her forleden om hvor lite han likte "Forrest Gump", av den enkle grunn at alt historisk stoff man lærer av den er helt feil. (Men han likte kommentaren "Life is like a box of chocolate") Jeg synes den er en klassiker uansett, men det var moro å se han argumentere. Ingen av oss tok det veldig seriøst, og trolig ikke han heller.

Har for første gang på fryktelig lang tid brukt fredagskvelden på å spille brettspill. Det høres veldig nerd ut, og det var det egentlig også. En i klassen min (som for øvrig har en søster bosatt i Stavanger), kom bort til meg etter en time og spurte om jeg ville "hang out and play some board games" og det kunne jeg jo ikke si nei til. Vi endte opp med å spille det mest avanserte brettspillet jeg har vært bort i, og det tok tre kvarter å forklare reglene. Likevel gjorde vi det visstnok bra (vi bekjempet romvesener og greier), og det ble mange timer til slutt også. En smule sært, men jeg fikk truffet mange hyggelige mennesker jeg trolig ikke ville ha møtt på en annen måte. Hehe.

På lørdag var jeg for første gang hos en amerikansk frisør. Vanligvis holder det å forklare hvordan jeg vil ha det, men her måtte det på død og liv en katalog til. Jeg måtte velge sveisen til den kjendisen jeg synes så best ut. Ikke et vondt ord om Brad Pitt eller Haley Joel Osment, men de nådde ikke helt opp. Skal ikke si hvem jeg pekte på til slutt, men jeg endte opp med å ikke ligne på noen av de i bladet. (Jeg ble mye kjekkere) I tillegg havna jeg i en vennskapelig krangel med kunden i nabostolen, som var Liverpool-supporter. Dette var dagen da Liverpool tapte 1-0 for Sunderland, fordi Darren Bents skudd skiftet retning i en badeball (som en feit Liverpool-supporter hadde kastet inn på banen) og endte i mål. Det måtte selvfølgelig gnis inn. Usportslig, ja, men når man er Liverpool-fan har man fra før av gjort et dårlig valg..

Lørdag kveld var det også en klassisk mime-konkurranse som en del av et vors. Det ble mimet mange morsomme ord, inkludert noen som ikke egner seg på trykk her. Jeg kom meg greit igjennom både "Surfin' USA" og "one night stand", men alle var ikke like heldige. Jeg hadde et ekstranummer der jeg prøvde å mime Stratos KosePose, men den var det ingen som tok. Jeg skal i alle fall ha for forsøket.

Har ikke blitt tid til så mye mer denne uka. Skrevet litt for The Echo, og neste uke har jeg blitt bedt om å lage en sak om basketballsesongen som kommer. Vet ikke hvor mye jeg kan få ut av treneren (det er nemlig over en måned til sesongen begynner), men får finne på noe lurt. I tillegg var mamma og pappa i New York, men vi fikk ikke treffes. Kjipt, men tiden går så fort uansett, og vi sees snart. Og New York drar jeg trolig innom på vei hjem til Norge.

Er som vanlig dårlig til å ta med kameraet rundt omkring, men det får så være.
Godnatt!



Downtown sett fra uptown


Spørs om jeg går til innkjøp av en slik lue med det første. Camilla i bakgrunnen ser heller ikke spesielt overbevist ut



King of the hill. Bor i den øverste køya i den øverste etasjen. Ikkeno tull.

Alltid koselig når folk finner hverandre. Brit og kjæresten forlovet seg og inviterte blokka på pannekaker

søndag 11. oktober 2009

(Død) Snø

Så snart jeg skrev "Høsten har kommet", begynte det sannelig å snø her. Den forsvant før jeg fikk tatt bilde av den, men da har vi fått en forsmak på hva vi har i vente. Nå er det skikkelig kaldt her!

Og når vi snakker om kaldt: Jeg snakket med bestemor for første gang siden mai (ja, det er utilgivelig) denne uka, og det første hun spurte meg om var om jeg frøs. Måtte nesten le litt. Godt å høre at de er i god form og sånn i alle fall. Det hadde kommet litt snø på toppen av Rotsethornet, og ting er som de pleier. Som ukas tittel antyder har jeg også sett Død Snø. Sist gang jeg så den var på 20-årsdagen min. Ble ikke så veeeldig imponert den gangen, og heller ikke nå var den spesielt bra. Det ble bare tragisk da leilighetens amerikaner kom inn i rommet akkurat da en av rollefigurene framførte den eneste engelske replikken i hele filmen: "MMM-beer!" Han synes det var moro, jeg vrei meg i stolen.

Hva med skolen? Jeg har gjort det ganske greit på skolen fram til nå, men på torsdag hadde jeg midterm i "History of US foreign relations", og er litt spent på åssen det gikk. Videre skal jeg skrive en oppgave om "på hvilke tidspunkt i amerikansk historie det har vært bra å stille feministiske spørsmål." Rimelig rart, og vet ikke engang hvor jeg skal begynne. Den skal inn om en ukes tid, så da må jeg finne på noe lurt. Ellers er ting stort sett som de pleier. Savnet journalistyrket såpass at jeg har blitt med i studentavisen. "The Echo" kommer ut en gang i uka, og er faktisk betalt arbeid. Visuelt er den ikkeno særlig (det finnes ingen journalistlinje her, så de har ikke helt greie på utformning og slikt, kanskje...) Men fire år som frilansjournalist i Budstikka hjalp egentlig ingenting nå. Fremgangsmåten var lik, men å stille sportspørsmål på engelsk er én ting, å skrive en engelsk artikkel er en annen. Oppbygingen av saker er helt annerledes her, jeg må egentlig tenke baklengs. Men morsom erfaring er det jo absolutt. Så får vi se om de trykker det jeg skriver.

Til slutt har vi selvølgelig fått med oss at Obama fikk Nobels fredspris. Under tittelene "From Norway - with shock!" og "History of controversial peace price recievers" greide CNN virkelig å lage en sak ut av det. Diskuterte med de jeg bor på rom sammen med også, og både Steve og Aiden synes det var litt vel tidlig for Obama å få prisen, ettersom han faktisk ikke har utrettet noenting ennå. Til slutt kom vi fram til at grunnen til at han fikk den må være at han ikke er George W. Bush. Og ja, det fortjener jo en fredspris.

Nå skal jeg down town for å se "Capitalism: A love story." Når en kinobillett koster 7 dollar kan jeg faktisk gå på kino jevnlig. Der har Volda Filmteater (samt Sandvika kino) noe å hente. Har ikke tatt så veldig mye bilder denne uka, slenger med noen fra Elisabeths bursdagsfeiring i går. I forkant av den var jeg med en tur på "liquor shop" (selv om jeg ikke kunne kjøpe noe). Der måtte man vise legitimasjon uoppfordret om man var under 50 år. Sære greier...

Ha en flott uke!



Bursdagsbarnet og Lars

Julian og noen av jentene dro på zoombie-fest =)

Katie og Grant smiler - før Torbjørn og jeg knuste dem i beer pong..

torsdag 1. oktober 2009

Høsten har kommet

Skal jeg fortsette der jeg slapp? Ja, jeg fikk sett det høydramatiske byderbyet. Da Michael Owen satte inn 4-3-målet fem minutter på overtid, sa amerikaneren bak meg (som av en eller annen grunn var Tottenham-supporter): "I think God plays for Manchester United." Ja, man vet jo aldri.

Den første måneden er unnagjort nå, og den har tatt livet av tropevarmen vi hadde ut hele september. Tror alle på skolen har vært syke. Selv klarte jeg ikke å slippe unna, men er oppe og går igjen. Har til og med klart å ikke falle ut av senga. Det er jeg faktisk mer alene om enn jeg trodde. En mexicaner i klassen min møtte til timen med merker over hele ansiktet, og alle trodde han hadde blitt overfalt. Han hadde ikke bare falt ned fra køyesenga, men fra den NEDERSTE køya. Ryktene sier riktignok at han også traff en stol på vei ned, men det er likevel skumle saker vi har med å gjøre...

Skolen går sin vante gang. Har småprøver og framføringer jevnlig, under lærernes lite beroligende motto: "If you say something wrong, you will just amuse us". Det tok meg en måned, men måtte til slutt krype til korset og innrømme for en av lærerne at jeg ikke forstod noenting av kapitlet jeg skulle presentere for klassen. (Noen bokforfattere i visse fag ordlegger seg unødvendig vanskelig, og tar ikke hensyn til innvandrere). Da jeg kom inn på kontoret hans for å snakke om saken, hadde jeg visstnok forstått det likevel. Vi ble i stedet sittende og snakke om vennen hans i Finland mens vi spiste cherrytomater. Oppmerksomme lesere vet kanskje at jeg ikke kan fordra tomater, uansett hvor små og søte de er. Men så er jeg passe dårlig til å si nei..

Hva gjør jeg på fritiden? Vel, har vært på min første baseballkamp i Minneapolis da endel internasjonale studenter fikk fribilletter til en Minnesota Twins-kamp. Var på en baseballkamp i Boston for noen år siden også, men forstår fremdeles ikke spillet fullt ut, og særlig ikke poengtellingen. Det var likevel god stemning, og seier ble det også! Videre har jeg prøvd det de kaller "The Ultimate College Experience", nemlig beer pong. Reglene tar jeg meg ikke tid til å fortklare, men jeg var visstnok flink. På lørdag skal mange her på Hanson-konsert, noe jeg trolig kommer til å sløyfe. Jeg burde heller dra på Mall of America og kjøpe litt tykkere klær før det er for sent. Ikke nok med at de jeg har fra før er noe tynne, mange av dem ble i går krympet i tørketrommelen. Har ikke så lang erfaring med denne, men forsto at det var ikke alt som var egnet til å putte der. Kanskje jeg heller har lagt på meg, sier du? Godt spørsmål, men jeg velger å utelukke det.

Til slutt det jeg har fått med meg hjemmefra:
- Café de France ble offer for brann. Mine medfølelser går til Volda, og håper de får den i drift igjen. Eneste stedet i verden der ananansbrus fra dispenser smaker godt!
- Og viktigst av alt: Knut Leon kom til verden 18 september! Store gratulasjoner til Ole og Thea hjemme i Asker! Dere kommer til å bli flotte foreldre! Føler meg så liten når gamle venner fra skolen stifter familie, men fantastisk gode nyheter! Hehe.

Ha det kjekt så lenge!


Et nesten fullsatt Metrodome. Spillerne på banen kommer selvfølgelig i bakgrunnen






Alex (f.v), Steve og Aiden under signeringen av "roommate agreement" Sistnevnte har av uvisse årsaker på seg kjærestens klær


Knut Leon!